Syvårssesongen Så er vi kommet fram til min siste sesong i løpsbanen og jeg er blitt syv år. Jeg skal bare gå noen løp fram til jeg skal bedekkes med Super News, spranget ble jo betalt i fjor. Etter hva jeg husker så ble det jo ikke noe sprang i fjor, jeg var så flink i banen at det ble utsatt et år. Etter to dårlige løp, slo jeg til med en seier. Rygg på favoritten, åpning ut av siste sving og jeg forlot feltet på lette ben. Med denne seieren så har jeg vunnet løp hvert år mens jeg har konkurrert. Jeg gikk bare ti løp denne sesongen, tre av de uplassert. I det siste løpet jeg gikk kom jeg endelig under 15-tallet, den nye rekorden ble 14.8ak. Da var Sindre fornøyd skulle jeg tro, han har jo håpet i det lengste st det skulle skje. Karrieren min: Starter: 116- 11- 14- 15- 44 Innkjørt: 510.300,- Rekorder: 16,1vk - 14,8ak - 15,0am Så var dagen kommet til at jeg skulle reise til Brandbu for bedekning. "Glupo" skulle starte på Bjerke en onsdag i mai og da ble jeg med bortover.Det var trist å ta farvel med de andre hestene på Stall Raa og det "surret" litt i bakhodet der jeg sto på hengeren og tenkte på jeg ikke skulle være med tilbake. "Glupo" oppmuntret me så godt hun kunne og mente det at jeg kom nok tilbake. "Det ordner seg for snille hester" sa hun. Som den tøffingen jeg er skulle no det gå greit. Dagen etter "Glupo" gikk løp skulle Espen og Sindre kjøre meg opp til Branbu. Jeg var ikke helt fornøyd da jeg gikk på hengeren, men man må jo videre her i livet. Min misjon var nå å bli drektig med Super News og så for å leve det man kaller for Herrens (Dronningens) glade dager. Da jeg kom til Brandbu ble jeg godt tatt i mot, men det ble lange dager med mye venting. Når det ikke var undersøkelser eller noe lignende, fylte jeg dagene med å tenke på de der hjemme. 16. juni var dagen kommet til at jeg ble konstatert drektig, og da bar det rett på beite på en nabogård. Her gikk jeg sammen med andre hester og fikk bra kontakt. Det er klart at det vare mye rart, men et er jo det blandt andre arter også. Da sommmeren var over ble jeg transpotert ned til Bjerke under Derby-helgen. Hva, skulle jeg hjem til Stall Raa kanskje, eller noe annet, jeg koste meg jo sånn på beite. Da jeg kom ned på Bjerke og gikk av dyrebilen til Sæthre, skjønte jeg det. For der sto den røde dyrebilen til Ove Wassberg, den har jeg reist med før. Jeg skulle endelig hjem til Stall Raa, aldri mer stress for min del.................. Hjemme på Stall Raa Endelig var jeg der jeg hører hjemme, det var så kjekt å treffe alle igjen. Ben ble helt i fistel av å se meg igjen, han holdt på å springe ut av sitt gode skinn. Han trodde vel han hadde sett meg for siste gang da jeg dro sist. Men det var kommet to nye til, Hotblooded Star og Cocktail Star het de. Jeg fikk fort vist de hvem som var sjefen, de var selvfølgelig enig. Dette varte til Hotblooded Queen kom hjem fra Frankrike, da skulle selfølgelig hun være sjef. Det skulle bare mangle sa hun, som den Globetrotteren hun var nå. Dagene hjemme på stallen går veldig bra, jeg går ute hele dagen med de andre hestene. Kan man få det bedre. Mat som jeg måtte være måteholden med når jeg konkurrerte, får jeg spise med det går i nå (knegg-knegg). Når de andre kommer inn fra en knallhard økt på fjellet, ser jeg bare på de og tar et "jafs" til med høy. Tenker inni meg da: "Har vært der jeg også", så smiler jeg litt. Jeg hadde jo ikke vunnet det storløpet visst jeg ikke hadde vært skikkelig trent. De måper vel enda de to karene som sa at jeg ikke kom til å bli noe. Jeg skal følle i midten av april, så fram til det tar jeg livet med ro. Det kommer mer når jeg har kommet meg etter fødselen, da skal jeg fortelle litt om det nye tilskuddet på Stall Raa. Følling på Stall Raa Endelig var dagen kommet til at jeg kjente at det var noe på gang. Om kvelden skjærtorsdag den 17. april begynte fødselen. Heldigvis hadde Sindre og en kamerat tatt vekk veggen mellom Norheim Glupa og Hotblooded Star, slik at jeg fikk en skikkelig stor boks å følle i. De hadde gjort den store boksen godt rein og lagt ut et godt lag med halm. Klokken kvart på elleve begynte fødselen og klokken fem på elleve var den lille tassen kommet til verden, derav navnet Fiveelevennews. Navlestrengen ble kuttet, jeg fikk så snuse og slikke på ham. Dette var skikkelig stort for meg og de som var tilstede under føllingen, tassen var livskraftig og yr. Rett etter han kom seg på beina, vrinsket han høyt et par ganger. Heldigvis var det fint vær i Påsken, så allerede dagen etter var vi ute å fikk luftet oss litt i den varme solen. Dagene gikk og vi var mer og mer ute, det så ut til at tassen likte å være ute og bevege seg fritt. Han var kratig masete etter han hadde fått i seg litt amt om morgenen, da skulle han bare ut å rase fra seg. Tirsdag 13.mai reiste Hotblooded Queen, Tassen og jeg til Stavanger for å bli bedekket med Soir Des Tibur. Hotten har også hun gått sitt siste travløp, og skal bedekkes hun også. Der vil vi være til vi er blitt drektig og så bærer det rett på sommerbeite etterpå. Så der skal vi kose oss i hele sommer, vi håper på en kanonsommer med flott vær og store grønne enger. Knegg, knegg, vi hørs når sommeren er over. Halsenøy høsten 2003 Heisann, lenge siden nå. Etter å ha tilbrakt sommeren med "beiting" på Jæren, vendte vi nesen norover mot Bergen. Det vi ikke visste var at "Hotten" og jeg skulle av på Stord. Hva skulle vi der, vi ville jo hjem til Stall Raa. Men den gang ei, Fiveelevennews fikk visstnok reise hjem. Bortskjemt som han er. Vi skulle visst til en øy som heter Halsenøy utenfor Stord. Det var trist å ta farvel med "Guttungen", men han var jo blitt så stor at han klarte seg fint uten meg. Så nå har vi funnet roen her nede på Halsenøy hvor vi nyter livet som to gode venniner. Det å være alemærr er ikke så gale som jeg hadde trodd. Nu er det bare å komme seg igjennom vinteren, så er i gang med følling igjen. Nytt denne gang er at jeg er drektig med Soir Des Tibur, det samme er "Hotten". Dere alle får ha en riktig God Jul og et Godt Nyttår. "Hotten" Knegger det samme her bak. Os våren 2004 Hei, da var tiden kommet da "Hotten" og jeg skulle vende mulen inn mot fastlandet igjen. Turen gikk til Øyvind Moberg på Os utenfor Bergen, her skal vi være til vi har føllet. Jeg for min del håper at jeg får ta en tur innom Stall Raa og vise frem det nye avkommet , før turen eventuelt går videre på sommerbeite. Sindre var oppom her om dagen med gulerøtter, det var kjekt med besøk og litt snop. Han fortalte at jeg skulle bedekkes med Soir des Tibur i år også. Etter det skulle turen gå østover igjen, det er visst en kamerat som skal låne meg. Ka e det for noe greier da, jeg vil jo hjem til Stall Raa der jeg hører hjemme. "Det blir bare for et år", sa han. Tiden flyr jo når man er blitt pensjonist, dessuten får du sikkert noen nye venner der borte. Ja, ja sånn er det, jeg får ta det som det kommer. PS! Skulle hilse så mye fra "Hotten". Os 8. mai 2004 Hei igjen. I dag kom føllet som vi alle har ventet på, det ble et flott hoppeføll. Det var flott og langstrakt. Navn hadde det visst fått før det kom til verden, "Sweetlittlesweethart" skulle det hete. Får skrive mer når jeg har litt bedre tid. Til vi hørs igjen, "Ride the big one"................... Knegg, knegg................ :-) Snipp snapp snute så var det eventyret ute. Ikke mer travløp på meg. Sånn er det bare. Hei så lenge. Historien er ført i pennen av Sindre Raa. Er det noe du lurer på eller har spørsmål, må du bare ta kontakt. Send en E-mail til: sindre.raa@fossdal.no |
Mummy`s Sweethart |
Heisann, velkommen til min hjemmeside og min historie om meg selv. Jeg ble født på Jæren i det herrens år 1995. Etter å ha lekt mye som unghest, skjønte jeg fort hva dette her gikk i. Etter å ha trukket vogner frem og tilbake nede på stranden, gikk det opp for meg at jeg skulle bli traver. Da jeg var to år ble jeg sendt til Bergen, nemlig championstallen til Ove "Colombo" Wassberg, jeg skulle visst selges. På forsommeren 1997 kom det to karer inn i stallen, de gikk rundt å myste. Kunne det være de var interessert i lille meg ( jeg var liten av vekst). Plutselig så hører jeg "Oven" si til disse karene at jeg var til salgs, og at de måtte slå til. Disse karene var Arne og Sindre Raa, og de virket interessert. Men så hørte jeg at noen sa: "Dokker må ikke kjøpe den hesten, den er alt for liten av vekst. Hun kommer aldri til å bli noe god traver." Det var sårende å høre, men jeg bet det i meg. Det endte med at de kjøpte meg, så på sensommeren kom jeg til Stall Raa. |
Treårssesongen. Dette var min første sesong i banen, og etter to godkjente mønstringsløp som toåring var jeg nå klar for større oppgaver. Denne sesongen vant jeg to løp, og var på trippelen åtte ganger. Jeg tjente 53.500.- og fikk rekorden 18.8a På slutten av sesongen begynte jeg å bli drit lei alt som het travløp, og datt helt ut av form. Noe alle kunne se da jeg kom sist i mål i sesongfinalen. Alle var selvfølgelig skuffet over meg. Jeg hadde skuffet de som kjøpte meg. Fikk disse tullingene som sa at jeg ikke kom til å bli noe rett? Det ble diskutert frem og tilbake. Arne ville selge, Sindre ville beholde meg. De ble enig om at jeg fikk fri, og skulle prøve meg i banen igjen neste år. Jeg ble veldig glad da jeg hørte det, det siste jeg ville var å forlate Stall Raa. Jeg bestemte meg for å ta meg sammen og trene så godt jeg kunne. Etter hvert ble det gøyere og gøyere å trene, jeg kunne nesten ikke vente til å komme ut i banen igjen. Dette for å glede de som trodde på meg. |
Fireårssesongen Da den første starten nærmet seg, var jeg virkelig på hugget. Jeg skulle virkelig vise at det bodde litt i meg. Dagen kom og jeg var drit nervøs. Hvordan skulle det gå? Starten gikk og jeg fløy til tet. Vel i tet hadde vi full kontroll, ut av siste svinge strakk jeg bare litt på meg og vant lett. Generalprøven var over og jeg storkoste meg. Utover sesongen gikk jeg mange gode løp og noen dårlige. Det går opp og ned. Men så i begynnelsen av mai skulle Ben Frontline og jeg til Jarlsberg for å starte i rikstotoen der. Ben Frontline ble nummer tre i sitt løp, og jeg begynte å bli nervøs. Det var de beste norskfødte hoppene i landet som skulle møtes over 2100m og det var hele 100.000.- kroner i førstepremie. Skulle dette gå, måtte det full konsing til. Harry tok det hele med ro. Starten gikk og jeg fløy til tet, midtveis i første sving slapp vi til Queen of Houston. Vi hadde rygg på henne hele løpet igjennom, og ut av siste sving kom luken som bestilt. Harryen ga meg en saftig en over ræven og jeg strakk på meg det jeg var god for. Vi vant med vel en lengde til Queen of Houston. Jeg var da på det tidspunkt den beste norskfødte fireårs hoppa i Norge. Nok en gang tenkte jeg på de som den gangen da jeg var to år sa at jeg var for liten til å bli noe. De måtte ete det i seg, jævla bønder. Jeg vant to løp denne sesongen også. Det ble også mange gode premier. Tjente 164.400.- kroner og fikk rekorden 15.3a. Den ble satt på Biri. Jeg ble i tillegg rangert som den fjerde beste fireårshoppen i årsrevyen til Trav og Galopp |
Femårssesongen Sesongen startet meget bra. En andre og tredje, før jeg smalt til med to strake seire. Så datt jeg ut av det litt, før jeg fikk tredje på Drammen (25.000.-). Et par uker senere tok jeg nok en seier og fikk en fin femte i rikstoto på hjemmebane i hardt lag. Vel en måned etter tok jeg min fjerde seier for året. I august flyttet jeg med Sindre til Tønsberg, hvor han skulle studere. Jeg var litt spent på dette her med å flytte fra Stall Raa, hvordan var det der vi skulle bo, nye venner? Alt ordnet seg, da vi kom til Vestre Dal sto det tre hester der fra før. Stallen var meget bra og treningsforholdene var helt supre. Mange fine grusveier, pluss det å få springe på jordene var helt topp. Løpsmessig har det godt bra, men en del utur har jeg hatt. Hestene her østpå er en del bedre enn de i Bergen, så det er vanskelig å hevde seg helt i toppen.(Hestene i Bergen er også gode, men det er noe helt annet her borte, det er jevnere). Jeg startet i et løp hvor de kjørte unna i jevnt 12-tempo, det var knallhardt det. Ble hengt opp i tredje spor og måtte bakkes sist. Fyttigrisen der gikk det unna gitt, jeg endte uplassert på 15.1a. Queen of Houston vant på 12.9a, hva i granskauen hadde hun spist. Spinat? Men så lenge Sindre er fornøyd og jeg gjør så godt jeg kan, er alt på stell. Jeg stortrives her på Vestre Dal, men det regner jo mer her enn i Bergen. Jeg har tjent 21.200.- siden jeg kom til østlandet. Har nå reist til Bergen på juleferie. Skal visst gå noen løp i Bergen i tillegg, så akkurat noe ferie blir det ikke. Jeg sprang inn 133.600.- og satte ny rekord på 15.0a. |
Seksårssesongen Et riktig godt nyttår til Dere alle. Så er vi i gang med en ny sesong. Jeg står fremdeles i Bergen, da det er en del fine løp for meg her nå i begynnelsen av året. Det er meningen at jeg skal bedekkes med Super News i løpet av sesongen. Håper jeg får vist meg litt frem her i Bergen før jeg legger opp. Det gikk dårlig i den siste starten før nyttår, men vi får håpe det går bedre i sesongåpningen. Siste rest vil bli fylt inn når Sindre får tid |
Sist oppdatert 26 November, 2004
Foto: Hesteguiden.com |
Foto: Sindre Raa |
Foto: Sindre Raa |
Foto: Sindre Raa |
Foto: Sindre Raa |
Syvårssesongen Så er vi kommet fram til min siste sesong i løpsbanen og jeg er blitt syv år. Jeg skal bare gå noen løp fram til jeg skal bedekkes med Super News, spranget ble jo betalt i fjor. Etter hva jeg husker så ble det jo ikke noe sprang i fjor, jeg var så flink i banen at det ble utsatt et år. Etter to dårlige løp, slo jeg til med en seier. Rygg på favoritten, åpning ut av siste sving og jeg forlot feltet på lette ben. Med denne seieren så har jeg vunnet løp hvert år mens jeg har konkurrert. Jeg gikk bare ti løp denne sesongen, tre av de uplassert. I det siste løpet jeg gikk kom jeg endelig under 15-tallet, den nye rekorden ble 14.8ak. Da var Sindre fornøyd skulle jeg tro, han har jo håpet i det lengste st det skulle skje. Karrieren min: Starter: 116- 11- 14- 15- 44 Innkjørt: 510.300,- Rekorder: 16,1vk - 14,8ak - 15,0am Så var dagen kommet til at jeg skulle reise til Brandbu for bedekning. "Glupo" skulle starte på Bjerke en onsdag i mai og da ble jeg med bortover.Det var trist å ta farvel med de andre hestene på Stall Raa og det "surret" litt i bakhodet der jeg sto på hengeren og tenkte på jeg ikke skulle være med tilbake. "Glupo" oppmuntret me så godt hun kunne og mente det at jeg kom nok tilbake. "Det ordner seg for snille hester" sa hun. Som den tøffingen jeg er skulle no det gå greit. Dagen etter "Glupo" gikk løp skulle Espen og Sindre kjøre meg opp til Branbu. Jeg var ikke helt fornøyd da jeg gikk på hengeren, men man må jo videre her i livet. Min misjon var nå å bli drektig med Super News og så for å leve det man kaller for Herrens (Dronningens) glade dager. Da jeg kom til Brandbu ble jeg godt tatt i mot, men det ble lange dager med mye venting. Når det ikke var undersøkelser eller noe lignende, fylte jeg dagene med å tenke på de der hjemme. 16. juni var dagen kommet til at jeg ble konstatert drektig, og da bar det rett på beite på en nabogård. Her gikk jeg sammen med andre hester og fikk bra kontakt. Det er klart at det vare mye rart, men et er jo det blandt andre arter også. Da sommmeren var over ble jeg transpotert ned til Bjerke under Derby-helgen. Hva, skulle jeg hjem til Stall Raa kanskje, eller noe annet, jeg koste meg jo sånn på beite. Da jeg kom ned på Bjerke og gikk av dyrebilen til Sæthre, skjønte jeg det. For der sto den røde dyrebilen til Ove Wassberg, den har jeg reist med før. Jeg skulle endelig hjem til Stall Raa, aldri mer stress for min del.................. Hjemme på Stall Raa Endelig var jeg der jeg hører hjemme, det var så kjekt å treffe alle igjen. Ben ble helt i fistel av å se meg igjen, han holdt på å springe ut av sitt gode skinn. Han trodde vel han hadde sett meg for siste gang da jeg dro sist. Men det var kommet to nye til, Hotblooded Star og Cocktail Star het de. Jeg fikk fort vist de hvem som var sjefen, de var selvfølgelig enig. Dette varte til Hotblooded Queen kom hjem fra Frankrike, da skulle selfølgelig hun være sjef. Det skulle bare mangle sa hun, som den Globetrotteren hun var nå. Dagene hjemme på stallen går veldig bra, jeg går ute hele dagen med de andre hestene. Kan man få det bedre. Mat som jeg måtte være måteholden med når jeg konkurrerte, får jeg spise med det går i nå (knegg-knegg). Når de andre kommer inn fra en knallhard økt på fjellet, ser jeg bare på de og tar et "jafs" til med høy. Tenker inni meg da: "Har vært der jeg også", så smiler jeg litt. Jeg hadde jo ikke vunnet det storløpet visst jeg ikke hadde vært skikkelig trent. De måper vel enda de to karene som sa at jeg ikke kom til å bli noe. Jeg skal følle i midten av april, så fram til det tar jeg livet med ro. Det kommer mer når jeg har kommet meg etter fødselen, da skal jeg fortelle litt om det nye tilskuddet på Stall Raa. Følling på Stall Raa Endelig var dagen kommet til at jeg kjente at det var noe på gang. Om kvelden skjærtorsdag den 17. april begynte fødselen. Heldigvis hadde Sindre og en kamerat tatt vekk veggen mellom Norheim Glupa og Hotblooded Star, slik at jeg fikk en skikkelig stor boks å følle i. De hadde gjort den store boksen godt rein og lagt ut et godt lag med halm. Klokken kvart på elleve begynte fødselen og klokken fem på elleve var den lille tassen kommet til verden, derav navnet Fiveelevennews. Navlestrengen ble kuttet, jeg fikk så snuse og slikke på ham. Dette var skikkelig stort for meg og de som var tilstede under føllingen, tassen var livskraftig og yr. Rett etter han kom seg på beina, vrinsket han høyt et par ganger. Heldigvis var det fint vær i Påsken, så allerede dagen etter var vi ute å fikk luftet oss litt i den varme solen. Dagene gikk og vi var mer og mer ute, det så ut til at tassen likte å være ute og bevege seg fritt. Han var kratig masete etter han hadde fått i seg litt amt om morgenen, da skulle han bare ut å rase fra seg. Tirsdag 13.mai reiste Hotblooded Queen, Tassen og jeg til Stavanger for å bli bedekket med Soir Des Tibur. Hotten har også hun gått sitt siste travløp, og skal bedekkes hun også. Der vil vi være til vi er blitt drektig og så bærer det rett på sommerbeite etterpå. Så der skal vi kose oss i hele sommer, vi håper på en kanonsommer med flott vær og store grønne enger. Knegg, knegg, vi hørs når sommeren er over. Halsenøy høsten 2003 Heisann, lenge siden nå. Etter å ha tilbrakt sommeren med "beiting" på Jæren, vendte vi nesen norover mot Bergen. Det vi ikke visste var at "Hotten" og jeg skulle av på Stord. Hva skulle vi der, vi ville jo hjem til Stall Raa. Men den gang ei, Fiveelevennews fikk visstnok reise hjem. Bortskjemt som han er. Vi skulle visst til en øy som heter Halsenøy utenfor Stord. Det var trist å ta farvel med "Guttungen", men han var jo blitt så stor at han klarte seg fint uten meg. Så nå har vi funnet roen her nede på Halsenøy hvor vi nyter livet som to gode venniner. Det å være alemærr er ikke så gale som jeg hadde trodd. Nu er det bare å komme seg igjennom vinteren, så er i gang med følling igjen. Nytt denne gang er at jeg er drektig med Soir Des Tibur, det samme er "Hotten". Dere alle får ha en riktig God Jul og et Godt Nyttår. "Hotten" Knegger det samme her bak. Os våren 2004 Hei, da var tiden kommet da "Hotten" og jeg skulle vende mulen inn mot fastlandet igjen. Turen gikk til Øyvind Moberg på Os utenfor Bergen, her skal vi være til vi har føllet. Jeg for min del håper at jeg får ta en tur innom Stall Raa og vise frem det nye avkommet , før turen eventuelt går videre på sommerbeite. Sindre var oppom her om dagen med gulerøtter, det var kjekt med besøk og litt snop. Han fortalte at jeg skulle bedekkes med Soir des Tibur i år også. Etter det skulle turen gå østover igjen, det er visst en kamerat som skal låne meg. Ka e det for noe greier da, jeg vil jo hjem til Stall Raa der jeg hører hjemme. "Det blir bare for et år", sa han. Tiden flyr jo når man er blitt pensjonist, dessuten får du sikkert noen nye venner der borte. Ja, ja sånn er det, jeg får ta det som det kommer. PS! Skulle hilse så mye fra "Hotten". Os 8. mai 2004 Hei igjen. I dag kom føllet som vi alle har ventet på, det ble et flott hoppeføll. Det var flott og langstrakt. Navn hadde det visst fått før det kom til verden, "Sweetlittlesweethart" skulle det hete. Får skrive mer når jeg har litt bedre tid. Til vi hørs igjen, "Ride the big one"................... Knegg, knegg................ :-) Snipp snapp snute så var det eventyret ute. Ikke mer travløp på meg. Sånn er det bare. Hei så lenge. Historien er ført i pennen av Sindre Raa. Er det noe du lurer på eller har spørsmål, må du bare ta kontakt. Send en E-mail til: sindre.raa@fossdal.no |
Foto: Sindre Raa |
Legg gjerne en hilsen i Gjesteboken min. |
